Hovedside

Eksamensseminaret startet med at lærerne presenterte seg selv og sine erfaringer med eksamensarbeid. Generelt sett kom det fort frem at de færreste av skolene hadde gjennomført eksamen eller prøve-eksamen siden IM ble startet opp. Under er en oppsummering av hva hver av skolene jobbet med.

Charlottenlund VGS

Har vært med på å definere og arrangere NM i medieproduksjon, som de har brukt som en erstatning til prøveeksamen. Disse oppgavene er inspirert av lærefagene, og de vurderer nå å bruke dette som et grunnlag til en endelig eksamensform.

Oppgavetekstene for NM i Medieproduksjon finnes fanen over

Akademiet Drammen

I 2022 gjennomførte de en casebasert prøveeksamen i medieproduksjon. Elevene hadde 24 timer til forberedelse og 5 timer på eksamensdagen, der de skulle utvikle et produkt for selskapet Rett Hjem AS. Under eksamen ble det introdusert en vri på casen som endret hvordan elevene skulle fullføre produktet. Elevene gjorde det bra på produksjonsdelen, men det ble oppdaget mangler i deres teoretiske kunnskap i begrunnelse av valgene deres under spørsmålsrundene med sensorene. De tror at noe av grunnen kan være bredden på læreplanen, og at det ikke er nok tid med hvert tema. De ser også et behov for å jobbe mer med å knytte sammen kompetansemålene på VG1 og VG2 i større grad. Skolen håpet på å kunne tilby 2IT neste år, men inntil videre er det satt på is.

Romsdal VGS

Gjennomførte en prøve-eksamen i 2022 med fire elever i ett stort klasserom. Det ble opplevd noen utfordringer med vurdering underveis, da noen elever hadde problemer med konsentrasjon i et åpent klasserom og kunne bli stresset av å bli overhørt. Skolen så derfor behovet for å ta hensyn til dette i fremtidige eksamener. Modellen for eksamen bestod av en generell og en spisset del, og elevene var fornøyde med gjennomføringen av prøve-eksamen. En utfordring skolen så var at sensorene ofte hadde spisset kompetanse, noe som kan gjøre det vanskelig for dem å veilede i fagområder de ikke har kunnskap om. Skolen har diskutert å ha flere sensorer eller en ekstern og en intern sensor, men det er vanskelig å finne personer med bred nok kompetanse til å kunne vurdere hele bredden. Skolen har også diskutert hvordan de kan kvalitetssikre sensuren når det krever tre faglærere til vanlig. Det har også vært diskusjoner rundt hva som er undervisning og hva som er tilstedeværelse for faglærere under eksamen. Skolen ser behovet for å avklare dette og lage tydelige retningslinjer for fremtidige eksamener.

Elvebakken- og F21 VGS

Gjennomførte en tre timers casebasert prøveeksamen våren 2022, der elevene i stor grad fikk definere rammene for oppgaven selv. Skolene brukte hverandres lærere som eksterne sensorer. Eksamensdagen startet med en innsjekk i grupper, der sensor ble kjent med elevene uten å gå inn på det faglige. Underveis hadde sensor individuelle statusrapporter med hver elev for å følge opp hva de jobbet med og hvordan de løste eventuelle problemer. Erfaringene fra prøveeksamenen var generelt positive. Elevene likte den åpne formen på oppgavene godt, og det var nyttig å jobbe på tvers av skolene, noe som førte til gode diskusjoner om vurdering og veiledning underveis. Forbedringspotensialene inkluderte å ha fem timer fremfor tre timer til rådighet og å ha et system for hvor mye tid sensor skal bruke på hver elev. Det var også en utfordring rundt kompetansebredde, da faglærere gjerne har noe spisset kompetanse, som kan være en svakhet i så åpne eksamensformer. Det kunne derfor vært nyttig om ekstern sensor kunne få mer informasjon om elevene på forhånd for å kunne være bedre forberedt.

Oppgaveteksten ligger vedlagt i fanen over

Glemmen VGS

har ikke gjennomført eksamen ennå, men har satt sammen en gruppe som utarbeider oppgaver. Medieproduksjon har kommet lengst og baserer seg på erfaringer fra gamle MK-yrkesfag. Eksamenssettet for IKT er ikke ferdig ennå. Skolen tillater gruppearbeid under eksamen og har diskutert ulike måter det kan gjøres på. For eksempel kan elevene i Film samarbeide om å lage råmateriale, mens hver elev må klippe og levere sitt eget produkt. I IKT kan elevene samarbeide om problemstillinger og konseptutvikling, men selve produktet må være individuelt. På tidligere eksamener på MK har skolen hatt uformelle samtaler med sensor før eksamensdagen for å forberede dem bedre. De har også forsøkt å utforme eksamen med nøkkelord, for eksempel «grenseløs(t)», for å gi elevene mulighet til å definere rammene og produktet. Glemmen VGS har god erfaring med å bruke faglærere som eksterne sensorer på tvers med naboskoler for å oppnå en god sensur. Utenom eksamen har skolen eksperimentert med å splitte YFF inn i IKT og medieproduksjon for å gi elevene muligheten til å spesialisere seg. Dette har fungert bra, og elevene får evaluere progresjonen og velge videre fordypning etter noen uker. Skolen jobber også tverrfaglig i programfagene og har gode erfaringer med yrkesretta oppdrag i samarbeid med fellesfagene.

Hamar Katedralskole

Skolen satser stort på å yrkesrette utdanningen og ønsker å få alle elevene ut i lære. Som en del av dette har de definert nye vurderingskriterier som legger vekt på prosess, problemstilling og produksjon. Elevene får tidlig mulighet til å spesialisere seg innenfor sitt fagområde, og enkelte på VG1 har allerede begynt å jobbe mye med programvare som Indesign for trykk eller Unity for spillutvikling. Skolen mener det er viktigere å se på hva elevene kan enn hva de ikke kan i læreplanen. Når det gjelder eksamen, har skolen utarbeidet en modell som tar sikte på å imøtekomme lærefagene. Elevene får 48 timer forberedelsestid, hvor de kan generere råmateriale som kan brukes på eksamensdagen. I mediedesign kan de for eksempel lage en designprofil for et grafisk produkt, i innholdsproduksjon kan de filme råmateriale som kan brukes til redigering på eksamensdagen, og i medieteknikk kan de planlegge en sanntidsproduksjon med rigging. Skolen tillater også gruppearbeid under eksamen, men produktet skal være individuelt. De har også vært i kontakt med eksamenskontoret i fylket, og det har blitt avklart at eksamen ikke skal være like stor som en fagbrevprøve, men den skal kunne dekke flere fag.

Ferdig oppgavesett for medieproduksjon ligger vedlagt i fanen over

Arbeid med læreplan og fagidentitet

Under eksamensseminaret ble det tatt opp spørsmål om navnekoden og identiteten til de ulike IM-fagene på VG1 og VG2 med hensyn til lærefagene. Deltakere fra Charlottenlund, Stangnes Rå, og F21 VGS diskuterte om det ville være fornuftig å bruke lærefagene i større grad i undervisning og oppdragsformuleringer i stedet for de ulike fagkodene. Stangnes Rå påpekte at det virker tilfeldig hvilke kompetansemål som er i hvilket fag på VG2, og at IM er et helhetlig fag, spesielt på VG1 hvor elevene må få en innsikt i både design og programmering. Akademiet Drammen la til at bransjen ønsker mer tverrfaglig kompetanse, og at en arbitrær inndeling av programfagene ikke gir mening. Charlottenlund viste til gode erfaringer med å bruke lærefagene i sitt arbeid med NM i medieproduksjon, ettersom de fleste elevene allerede har valgt retning når de kommer til eksamen. F21 påpekte også at elevene ofte blir forvirret over hvilke kompetanser som tilhører hvilke fag. Samlet sett mente deltakerne at det ville være mer hensiktsmessig å fokusere på lærefagene fremfor fagkodene og tverrfaglige oppdragsformuleringer.

Råmateriell for eksamen

Selve organiseringen av eksamen ble diskutert bredden, et av temaene som var ulike tilnærminger til å dele ut råmateriell til elevene på forberedelsesdagen. Flere skoler hadde gode erfaringer med å dele ut råmaterialet selv, men at noen deler av materialet hadde blitt laget med dårlig teknisk kvalitet. Dette tvang elevene til å bestemme hvordan de skulle bruke og bearbeide materialet for å få til en faktisk produksjon, på en måte som kunne simulere et virkelig bransjeoppdrag. En forlengelse av denne eksamensformen var å sette opp en avgrenset tid i studio der hver elev fikk en viss tid, for eksempel 30 minutter, til å forbedre råmaterialet. Dette ville gjøre det lettere for skolen å organisere eksamens, samtidig som elevene ville være tvunget til å være fleksible innenfor rammene de hadde fått tildelt.

Mangel på utstyr og lokale

Et av temaene som ikke var direkte relatert til eksamen, men som fikk god dekning var om tilgang på teknisk utstyr og lokale. Flere deltakere påpekte at deres skole har vært heldig å få benytte seg av lokaler og utstyr fra nærliggende bedrifter til undervisning. Mediebedrifter ble spesielt trukket frem som en viktig ressurs, og Stangnes Rå hadde for eksempel fått hjelp av Harstad Nytt med sin første direktesending, inkludert teknisk støtte. Det ble også nevnt at universiteter og høyskoler med media- og teknologirelaterte utdanningsløp kunne være et alternativ for skoler som trenger tilgang på ulike studioer eller utstyr for TV, lyd, foto. For mer permanente løsninger ble det bemerket at bedrifter innen teknologibransjen ofte erstatter store mengder teknisk utstyr når de først oppgraderer, og at mye av dette utstyret kan bli e-avfall hvis ingen melder interesse for det. F21 hadde brukt LinkedIn til dette formålet og var heldige som fikk kassevis med nettverkskabler og serverskap fra en bedrift.

Møte med kunstig intelligens

Under møtet ble verktøy og systemer med kunstig intelligens diskutert, og hvorvidt eksamensformen bør tilrettelegge for eller begrense tilgangen på AI-verktøy. Temaet ble generelt sett ikke ansett som den største utfordringen når det gjaldt praktisk eksamen. Det som derimot blir viktigere med AI er fagsamtalen, da elevene her må begrunne sine valg og beskrive sin arbeidsprosess for besvarelsen. En bekymring knyttet til teknologien er at nivået for hva som kan forventes av en femtimers eksamen kan øke som en følge av den, noe som kan gi en urettferdig fordel til elever som behersker disse systemene godt. Kort oppsummert var det for liten tid å gå i dybden på dette temaet, men det kan bli svært relevant for fremtidige eksamener, både når det kommer til mulighetene som hjelpemiddel og problemstillinger rundt fusk og plagiat.

1. Nytt eller videreutvikling av arbeid?

Hva er fordelene og ulempene med å tillate at eksamen tar utgangspunkt i et påbegynt arbeid eller at skolen deler ut råmateriale? Finnes det andre metoder for å håndtere begrensningene med fem timers produksjonstid?

2. Spesialisering vs. bredde - hvor mye bør eksamen dekke?

Bør eksamen fokusere på å dekke et bredt spekter av læreplanen eller bør den inspireres mer av lærefagene og fagprøven for å vise mer spisset kompetanse? Hva er fordelene og ulempene med begge tilnærmingene, spesielt for elever som ikke har fått læreplass enda?

3. Gruppearbeid eller individuelt?

Hva er fordeler og ulemper med gruppebasert eksamen? Hvordan kan man organisere gruppearbeid og sikre god vurderingskvalitet og mulighet til å vise individuell kompetanse for alle på gruppen?

4. Ekstern sensor

Hvordan kan eksamen organiseres slik at ekstern sensor er mest mulig forberedt? Bør sensor få mer innsyn i elevenes forberedelse eller møte elevene på forhånd? Hvordan kan sensor best fordele tiden sin på eksamensdagen?

5. Vurdering av forberedelse

Er det en fordel eller ulempe for elevene at forberedelsesdagen(e) ikke skal vurderes, med mindre råmateriale eller kilder blir tatt med på eksamensdagen? Er det argumenter for at forberedelsesprosessen burde spille en større rolle i vurderingen?

6. Veiledning eller skjult undervisning?

Når oppgaven er åpen og lar elevene definere rammene for eksamen selv, kan det være utfordrende for svakere elever. Hvis faglærer bidrar med å sette opp case og kommunikasjonsstrategi, kan det oppstå tvil om hvor grensen går mellom veiledning og skjult undervisning. Hva er en rimelig balanse mellom å veilede elever og la dem arbeide selvstendig?